Hei, jeg er Veronica.
Siden tidlig 90-tallet har jeg fotografi vært en stor del av livet mitt. Min fasinasjon startet ganske lenge før. Farfar fotograferte, og filmet oss med 8 mm film. Små spillefilmer fra baking, bursdager og jul lever fortsatt med meg og mine søsken selv om farfar nå er borte.
Etter videregående og et år med fest og jobb sendte mora mi meg avgårde på folkehøyskole. Det var på tide å bli voksen. Fotolinje ble valgt da det ble erklært fra den eldre generasjonen at jeg hadde en eller annen form for estetisk evne pluss at jeg var flink til å "se" folk. Hun hadde kanskje mer rett og så meg bedre en jeg ga henne kreditt for.
Hvorfor forteller jeg deg disse små tingene om meg selv? Jeg tenker at det er med på å gi deg et bilde av hvorfor jeg fotograferer. Familie er viktig for meg, Både mamma og farfar er borte i dag, og er det noen jeg virkelig skulle ønske meg et godt og nært portrett av, så er det disse. Og enda mer ett med meg, sammen med de. Jeg elsker de gamle litt rett opp og ned portrettene av familiemedlemmer fra svunne tider. Å kunne se levde linjer og likhetstrekk til meg selv , søsken og barn.
Du er også viktig for noen. Det er viktig for barna dine og ha noen gode bilder av deg, det er viktig for barna å ha bilder av seg selv fra unge dager og aller viktigst er det å ha bilder av dere sammen. Vi er alle en stor brikke i noens historie. La meg være med å fortelle deres for fremtiden.
